Ordføreren i Porsanger:

-Det samiske er definitivt til stede

Ulf K. Eriksen

Knut Roger Hanssen.jpg

Porsangers ordfører Knut Roger Hanssen.  Foto: Ulf K. Eriksen

Når Irvi drar for å møte Porsangers ordfører Knut Roger Hanssen en tidlig mandag formiddag har vi ikke akkurat store problemer med å komme oss inn. Jeg finner ordføreren sittende på sitt kontor med døra på vid gap. Han ser i alle fall ut til å være lett tilgjengelig. Kontoret er kanskje større enn et standardkontor, men her må jo også være plass til møtevirksomhet. Og med den økonomiske situasjonen til kommunen friskt i minnet, kan vi i farten ikke se noe som ser spesielt overdådig ut. Etter å ha hilst og satt opp utstyr, og forklart litt om hva Irvi er for noe, setter vi i gang.

Hva er ditt inntrykk av situasjonen for det samiske i Porsanger nå for tida?

-Det samiske er definitivt til stede, men over tid er det nok færre og færre som behersker samisk språk, og det er jo litt synd. Men dette gjelder jo også det kvenske. Da jeg var ung snakka jo store deler av befolkninga i indre Porsanger kvensk. Det er jo i ferd med å fases ut, og det gjelder nok kanskje også det samiske. Men det jobbes kanskje mer aktivt med å opprettholde det samiske språket.

Hva er de største utfordringen for det samiske i Porsanger?

-De største utfordringene både for det samiske og kvenske er at de unge må fatte interesse for å lære seg språkene og bruke dem. Og så må det være arenaer hvor man kan bruke dem, og dessverre så blir de jo mindre og mindre. Det kan virke som om ungdommen i dag heller lærer seg engelsk.

Porsanger har med sitt trekulturelle samfunn noe unikt som etter manges mening bør kunne utnyttes bedre bl.a. i turistsammenheng. Det er jo mange kommuner i Nord-Norge som kan lokke med fine naturopplevelser og frisk luft. Dette har Porsanger i overflod, men Porsanger er i tillegg den eneste kommunen som kan vise frem et tradisjonelt trekulturelt samfunn. Men minoritetskulturene i kommunen er truet. Symbolsaken er distriktskolene i Børselv og Billefjord, som gjennom en utmattende prosess har vært truet med nedleggelse i flere år. Mange mener kommunen heller bør satse hardt på det trekulturelle, som på sikt kan bli en viktig inntektskilde for kommunen.

Porsanger kommune er fortsatt den eneste offisielt trespråklige kommunen i landet, hvordan kan en bruke dette til næringsutvikling i kommunen?

-Dette har jo vært brukt i mange år, men det krever jo også finansiering og her har jo vår kommune en utfordring når det gjelder å levere gode tjenester. Dette er rett og slett en prioriteringssak og her bør statlige myndigheter og Sametinget som finansiører være mer på banen.

Høyre har bestilt en ny utredning om skolestrukturen i Porsanger, og distriktskolene i Børselv og Billefjord vært trua over flere år. Men vil ikke det å bygge opp det samiske og kvenske i kommunen være en fordel ingen andre kommuner har?

-Når det gjelder skolestrukturen, så er det ingenting som på noen måte er avgjort. Og det er heller ikke opplest og vedtatt hvilke forslag Høyre vil komme med. Men det som man er nødt til å se på når det gjelder undervisningstilbudet, er at bygningsmassene i både Børselv og Billefjord har blitt alt for store i forhold til grunnlaget. Det er også sånn at i min tid som ordfører så har vi sendt søknader til staten med tanke på å finansiere det spesifikt kvenske og sjøsamiske. Men det er de ikke interessert i å være med på i det hele tatt. Det er blankt avslag over en lav sko. Men når det er sagt så ser vi den biten der, og det er jo en viktig del av vurderingen vi må gjøre i løpet av året, og vi i Høyre er veldig opptatt av å klare å gi et undervisningstilbud til alle elevene i Porsanger.

Det har vært snakk om å flytte undervisningen til Lakselv isteden, og da hevder mange at de små skolene er viktig som språkbad, at det er lettere å bruke samisk og kvensk lokalt, og at språkene «drukner» i Lakselv og ikke blir en like stor del av dagligtalen?

-Det er jo veldig mange som tar samisk i Lakselv, så også i Lakselv er det mange som har behov for den samiske undervisninga, men jeg ser dette med med språkbad for samisk og kvensk. Men økonomi er nå engang en bærebjelke i alt en holder på med, og vi har et aldrende samfunn. Finansieringsløsningene fra staten er sånn at det er kommuner med unge mennesker som får mest uttelling. Det handler ikke om uvilje, det er rett og slett bare det av vi må gjøre grep. I hvert fall bygningsmessige grep både i Børselv og Billefjord, det er gamle og store bygninger, mye større en behovet tilsier, og det koster å holde dem i drift.

Det går ikke å bare å lukke deler av bygningene?

-Nei, man må finne andre smarte løsninger, men vi jobber med det, uten at jeg kan konkretisere noe her i dag.

Hva kan en gjøre overfor staten for å få den til å forstå alvoret i at det dreier seg om to små truede minoritetskulturer?

-Det vet jeg ikke, jeg har rett og slett ikke noe svar på dette. Porsanger kommune kan ikke mer eller mindre alene påta seg en nasjonal oppgave, dersom nasjonalstaten mener at dette må man ta vare på. Det blir en for tøff oppgave for en svær kommune med lite mennesker i.

Syns du samarbeidet med Sametinget fungerer bra?

-Ja, jeg har ikke noe horn i sida til Sametinget jeg, overhodet ikke.

Er du fornøyd med det Porsanger har fått igjen i form av arbeidsplasser og næringsliv når det gjelder samarbeidet med Sametinget?

-Nei! Det er mange i Porsanger som går rundt og tenker at vi i Porsanger er nå egentlig bare sånne B-samer når det kommer til stykket. Så det har vi nok ikke fått.

Denne tanken har kanskje slått en del folk også når det gjelder dette med DPS?

-Definitivt. Det snakkes om det ja.

Når det gjelder FeFo, er det mange som sier at vi har et hovedkontor bare i navnet?

-Det jobbes nå fra FeFo sin side, både fra administrasjonen og styret bevist med å øke staben her, så den jobben tror jeg faktisk vi har fått i gang. Folk har oppfatta det sånn at hovedsetet skulle være her, det ble kanskje ikke det man trodde fra starten av. Men nå er signalene anderledes, det skal økes mannskapsmessig her, og om man blir i de lokalene man har i dag eller bygger nytt er en vurdering styret gjør nå.

Er det noen institusjoner du kan tenke deg at passer her i Lakselv og som burde vært her?

-Nei, og i så fall vil jeg ikke gå ut med det, men Porsanger er jo en veldig fin kommune for vi kan ta imot absolutt alt. Alle typer mennesker og kulturer, og plass har vi nok!

Hva er siste nytt når det gjelder saken om nedleggelse av DPS?

-For å si det sånn så er ikke døra låst og lysa slått av, og vi jobber hver dag med den saken. Men jeg ønsker ikke å gå ut i media med informasjon om de tingene vi holder på med nå.

Hvordan skal Porsanger kunne erstatte så mange arbeidsplasser?

-Vi er ikke der nå at vi oppfatter slaget som tapt. Så før man eventuelt kommer til den erkjennelsen så tenker vi ikke erstatning for DPS. Men vi tenker hele tida nye arbeidsplasser, det gjør vi.

Litt om nettstedet. Hva syns du om navnet «Irvi»?

-Jeg syns det var et flott navn, lett å huske.

Hva slags forhåpninger og forventninger har du til en nettside som det her?

-Det som er viktig er at man får tid til å etablere seg på en sånn måte at den blir kjent og at folk bruker den. Og at nettsida hele tiden er levende og dynamisk, ellers vil det vel bli vanskelig. Det er nok det som er viktig. Og får man det til har jeg forhåpninger om at den blir brukt og at folk setter pris på den, og det er bra.

Tror du den kan hjelpe til for det samiske i Porsanger?

-Ja, det er det klart at den kan. Alle forsøk som man gjør kan bidra til å sette fokus på det i alle fall.

Hva kan de enkelte innbyggerne i Porsanger bidra med for å støtte opp under det samiske her i kommunen?

-Det er jo delte meninger, det er ikke til å legge skjul på. Vi er jo en del av det samiske språkforvaltningsområdet, men hvis folk begynner å få en oppfatning om at det egentlig samiske kanskje ikke er i den her kommunen, så får det samiske en utfordring med å bli akseptert.

Så hva bør det samiske miljøet gjøre overfor flertallet for å fremme sin sak på en positiv måte?

-Det er jo dialog som er viktig. Men det er ikke det samiske miljøet i Porsanger som skaper disse utfordringene. Det er vanskelig å sette ord på hva som er utfordringene her, men at det er utfordringer -ja.

Jeg hører enkelte snakker om eller forestiller seg en konflikt mellom Porsanger og indre Finnmark?

-Porsanger som kommune har ingen konflikt med indre Finnmark. Men hvis man begynner å få en forestilling om at Porsanger ikke er samisk nok, at skal det være samiske arbeidsplasser og samiske institusjoner så må de være i Karasjok eller Kautokeino, så er det er en utfordring.

Ligger det noe under her i DPS-saken?

-Det vet jeg ikke, men det er jo ting som tyder på det da.

Er det noe vi ikke har vært innom som du vil tilføye?

-Ikke egentlig, men jeg hadde jo håpa at den nettsida kanskje favna litt om det kvenske også i hverdagsarbeidet, for det er jo ikke noen umulighet. Skal en være en del av det trekulturelle bør man jo få alle kulturene med seg. Om det samiske har et finansielt problem med å få ting til så har det kvenske dessverre enda større utfordringer. Det er jo en trekulturell kommune, så da må man jo ta ansvar for helheten. Men både det samiske og det kvenske miljøet har et egenansvar for å gå ut og markere de tingene man mener er viktig. Det kan ikke være det offentlige, kommunen eller andre myndigheter som til enhver tid skal drive, der har vi alle et ansvar. Ellers er det et spennende prosjekt det her og det blir artig å se hvordan det blir mottatt, hvor mange treff man får etter hvert på den sida, så jeg ønsker deg lykke til med arbeidet videre.

Og da takker vi for at ordføreren tok seg tid til å treffe Irvi og avslutter praten for denne gang. Når en snakker om det det samiske og Porsanger er det jo umulig og ikke komme inn på det trekulturelle, og dermed også det kvenske. Men sånn er det i en kommune som Porsanger, og når det er naturlig vil Irvi selvsagt følge ordførerens oppfordring, og omtale «hele» den trekulturelle kommunen.

 

Se video av intervjuet med ordføreren her:

 

 

Sámegillii

Underholdning

Grandalen september
Tuesday, August 19, 2014 - 16:04

August går mot slutten og her er Irvi med ny tegneseriekonkurranse.