Fugleforsker frykter planlagt trasse:

-Kraftlinjer gjennom Stabbursdalen et skrekkscenario for dverggåsa

Ulf K. Eriksen

Ingar Jostein Øien.jpg

Fugleforsker Ingar Jostein Øien

Fugleforsker Ingar Jostein Øien frykter for dverggåsas fremtid hvis trassevalget for nye kraflinjer går gjennom Stabbursdalen.  Foto: Ulf K. Eriksen

Siden 1991 har Porsanger hvert år i mai fått besøk av noen av landets fremste fugleforskere, så også i år. Besøket er et ledd i prosjektet med å redde den kritisk truede dverggåsa, der «Handlingsplan for dverggås» står sentralt. Målet er å sikre dverggåsa som norsk hekkefugl, og på sikt etablere en bestand på minst 1000 individer i Fennoskandia. Irvi besøkte forskerne ved Valdak, og tok en prat med fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening, Ingar Jostein Øien.


Hekkeområde for dverggås, 1950 - 2005.  Copyright: Norsk Ornitologisk Forening

Det har de siste årene blitt rapportert om en liten oppgang i bestanden av dverggås, ser det ut til at denne fortsetter?

-Det ser sånn ut. Det starta i 2010 med en liten oppgang, da hadde bestanden vært på et kritisk lavmål på ca 30 fugler i flere år. Nå er vi oppe i over 70, det er over en dobling. Dette setter vi i klar sammenheng med uttaket av rødrev i hekkeområdet.

Hvor mange fugler må det være før du føler deg trygg på bestanden?

-Vanskelig spørsmål, for vi vet jo ikke hva den opprinnelige bestanden var. Sannsynligvis mange tusen fugler. Så det bør jo være noen tusen. Men da ville ikke alle vært på Valdak-myra, dverggåsa ville tatt tilbake tapte områder langs hele fjellkjeden i Norge der den var vanlig før.

Hekker den bare ved Iešjávri?

-Ja, stort sett, i et ganske begrensa område i nærheten av Iešjávri.

Hekkinga er så sentrert der at for eksempel vårjakta på ender i Kautokeino ikke forstyrrer den?

-Nå vet ikke jeg helt hvor denne jakta foregår, men i hekketida er vårjakta over. Faren er at det skal skytes dverggås på trekket når de raster, og den er jo absolutt til stede i vårjaktområdene.

Foregår all telling av dverggås på Valdak-myra?

-Det telles også i hekkeområdet, vi samarbeider med en finlender som de siste 7-8 årene har brukt ca. 2 uker hver sommer på å telle og få oversikt i hekkeområdene.


Ivrige fuglekikkere ved Valdak-myra.  Foto: Ulf K. Eriksen

Noen lurer kanskje på hvordan dere klare å fange dverggåsa uten at den blir skada?

-Ja, det er ikke lett å fange dverggås. Det er ikke hvert år vi prøver, og det er ikke hver gang vi prøver at vi lykkes heller. Siste gang vi fanga dverggås var i 2006. Vi skal gjøre nye fangstforsøk, sannsynligvis til neste år. Da bruker vi et kanon-nett som vi skyter over dem. Det er jo en forstyrrelse, så vi gjør det ikke ofte.

Har dere noen gang hatt skader på grunn av dette?

-Vi har aldri hatt skader på fuglene. Det går kun på forstyrrelse, og da bestanden var på det kritisk laveste fra 2007-2010 fanga vi ikke fugl. Men nå har vi mange nok individer til å kunne forsvare å starte fangst igjen.

Det pågår et prosjekt med oppdrett av fjellrev, har dere tenkt på noe slikt når det gjelder dverggås?

-Tanken er tenkt, og forsøk er gjort. Det er ikke lenge siden vi gjorde eksperimenter med å sette ut dverggås som var avla i fangenskap. Dette var i 2011-12, men fungerte ikke så bra. Dette var årsunger vi slapp på høsten når dverggjessene kom tilbake med egne unger. Håpet var at de skulle koble seg på flokken og bli med på høsttrekket. Vi fikk dem til å møte flokken, men da den ville flokken trakk østover dro disse sørover til Sverige dit de kom fra. Det fungerte ikke og vi la det på hylla etter to forsøkssesonger.

Har tyvjakt eller eggsanking vært et problem i Norge de siste årene?

-Vi vet at det har blitt skutt dverggås ved uhell, men det vil vi ikke kalle tyvjakt. Dette har vært under jakt på grågås, der artskunnskapen ikke har vært tilstrekkelig. Dverggås-bestanden er en av grunnene til at det finnes spesielle reguleringer på gåsejakt i Finnmark. 

Ulovlig fuglejakt

Nylig ble det avslørt ulovlig jakt under vårjakta i Kautokeino, der det bl.a. ble skutt sædgås. Sædgås er utrydningstruet, og å skyte denne er alvorlig i seg selv. Sædgås og dverggås er svært like (se bilder nederst i saken). Begge arter mellomlander i Kautokeino-området under vårtrekket, og derfor kan ulovlig jakt være en stor trussel mot bestanden. Det er dokumentert at dverggås har blitt skutt ved feiltagelse tidligere, og risikoen for å forveksle dverggås med vanlig grågås er grunnen til at det er restriksjoner på gåsejakt i indre del av Porsangerfjorden.

 

Dere har jo merka en del fugl med satellittsender, og dette er tilgjengelig på Internett. Er det et problem med åpenheten og muligheten for faunakriminalitet?

-Det er særlig i hekkeområdet at det kan være en fare for faunakriminalitet i forhold til eggsamling. Det er jo et paradoks det med åpenhet. Vi vet at eggekull fra dverggås i Norge har blitt samla inn av faunakriminelle. Det er saker under opprulling i Sverige og Finland, og der har dverggåsegg fra Norge dukket opp. Når dverggåsa trekker opptrer den stort sett i verna områder langs den europeiske trekkruta. Langs den østlige trekkruta via Russland er de veldig utsatt for jakt, men vi kaller ikke det faunakriminalitet. Det er utilsikta skyting under vanlig jakt, så der prøver vi å jobbe med opplysning.

Er det mulig å måle noen effektivt av uttaket av rødrev i hekkeområdet?

-Det er mulig, og vi har data. Vi ser en forskjell i at antallet voksne fugler som kommer ned til Valdak på høsten øker. Særlig fugler som ikke har fått unger. Rødrevuttaket holder de voksne fuglene i hekkeområdet lenge nok til at de starter mytinga (fjærfelling, red.anm) her og ikke legger ut på det farlige mytetrekket til Taymyr i Russland.

Her bør det til orientering nevnes at forskerne har funnet ut at den norske bestanden bruker to forskjellige trekkruter til vinterkvarteret i Hellas. En via Kanin-halvøya og en via Taymyr-halvøya. Begge ligger i Russland. Taymyr er den østligste og farligste ruta. Det ser ut til at når det er mye rev i hekkeområdet vil voksne individer som ikke får unger eller misslykkes med det, i større grad trekke tidlig og velge den farligste ruta. Når det er lite rev vil flere av disse individene bli med til Valdak på høsten og ta den tryggeste ruta til vinterkvarteret.

Hvor fort kommer reven tilbake til revirene de er tatt ut fra?

-Det er Statens Naturoppsyn som tar ut reven. Uttaket foregår på våren, særlig fra februar til mai, og da har revirene blitt fylt opp igjen fra forrige år. Men den store gevinsten er at når uttaket er ferdig tidlig i mai har man tatt ut individene som ville etablert territorium for yngling i hekkeområdet. Det er de vi antar er det farligste, territorielle rever som yngler og kan terriotoriet sitt godt.


Fugleforsker Tomas Aarvak observerer nye data som må noteres.  Foto: Ulf K. Eriksen

Påvirker smågnagerår dverggåsa?

-Ja, veldig. Det medfører at rev og andre predatorer som ville ha tatt dverggåsunger har overflod av mat og ikke tar dverggås. I 2012 og 2013 hadde vi 2 og 3 ungekull. Men i 2011 som var et historisk bra smågnagerår hadde vi 13 ungekull.

Men blir det ikke mye rev igjen året etter?

-Jo, det ble veldig mye rev i 2012. Uttaket har vært på mellom 50 og 80 rever årlig siden starten i 2008. Våren 2012 var det på 360 rev, så det var enormt med rev i området.

Så felling av rødrev bør fortsette?

-Det må det. Det er selvfølgelig en kunstig åndedrett, men bestanden er kritisk truet med bare noen få titalls par igjen i hele Skandinavia. Det er dette tiltaket vi har mest tro på. Vi ser at virker, og det må fortsette i mange år enda.

Det utredes nå flere mulige traseer i forbindelse med en ny planlagt kraftlinje. Har kraftlinjer noe å si for dverggås?

-Det vil jeg tro, kraftlinjer er jo farlig for veldig mange fuglearter. Andefugler og gjess er blant de mest utsatte, og hvis det kommer kraftlinjer der dverggåsa har faste trekkruter vil det kunne være kritisk. Spesielt fra Valdak-myra og oppover Stabbursdalen.

Et av alternativene som utredes går over fjellet (Kunsavárri – Njeaiddán, red.anm.) ikke langt fra Valdak-myra, nærmest i silhuett sett derfra?

-Det er et skrekkscenario for bevaringsarbeidet for dverggås, fordi det er akkurat det som er transportruta for dverggåsa mellom Valdak-myra og hekkeplassene. Det ville vært ekstremt uheldig å fått en sånn trase.

Hva med staten, fylkeskommunen, Porsanger kommune og Sametinget, hvordan er samarbeidet med dem?

-Vi føler at alle sammen har gode tanker, vi møter ikke motgang i bevaringsarbeidet for dverggås.


Fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening, Ingar Jostein Øien. Foto: Ulf K. Eriksen

Dette prosjektet kommer til å fortsette i mange år?

-Ja, det tror vi. Det er alt for tidlig å stoppe bevaringsarbeidet for dverggås, det går ikke av seg selv. Det trengs overvåking og at tiltakene fortsetter. Har du 30 fugler kan tilfeldige hendelser utradere bestanden, men har du 1000 fugler er den langt mer robust.

Er det noe lokalbefolkninga kan gjøre for å hjelpe til?

-Vi føler at veldig mange i Porsanger har en høy bevissthet rundt dverggåsa og er stolte av den. Dette er virkelig noe som Porsanger har som ikke andre har, en rasteplass på Valdak-myra der alle kan komme å se dverggås. Dette setter folk pris på. Så er det viktig at ferdselsforbudet nede på Valdak-myra respekteres. Når det skjer brudd på vernebestemmelsene er det ikke folk som går utpå myra, men gjerne folk som plukker bær i kanten. Det kan være en forstyrrelse. På høsten i bærtida er dverggåsa ekstra var. Det kan jo være en oppfordring til bærplukkere, at de holder seg oppå Stabbursneset og ikke går ned i lia.

Hva med trafikk i hekkeområdene, kan det være problematisk?

-Ja, det er det. Motorisert ferdsel, turisme og flytrafikk. Det bør helst reduseres og i hvert fall ikke økes.

Men totalt sett ser det positivt ut for dverggåsa akkurat nå?

-Ja, vi er optimister!

Dere holder til her hver vår i mai, og folk kan komme å besøke dere for å se dverggås?

-Det kan de, og det gjøres. Men vi sitter jo ikke her hele tida. Vi jobber også med andre arter som fjellvåk, lappspove og brushane mens vi er her. Vi bruker å annonsere fugleturer i samarbeid med Stabbursnes Naturhus, og det er kanskje den beste måten å oppleve dverggåsa på. Da er vi der og har god tid til å snakke med folk.

Så da takker jeg for intervjuet og slipper Ingar fri og bort til de andre fugleforskerne. Det er en fire – fem av dem som har vagla seg til ved bålet utenfor lavvoen de bor i hver sommer. Det ble meg også fortalt at jeg der kunne se kremen av norske fugleforskere. På ett brett?

Se hele intervjuet med Ingar Jostein Øien nedenfor:

 

 


 

Dverggås og sædgås er svært like, og kan lett forveksles:


Sædgås. Copyright: Tomas Aarvak

 


Dverggås.  Copyright: Tomas Aarvak

 


 

Linker til mer informasjon om dverggås:

Den internasjonale dverggås-siden

Den nasjonale dverggås-siden

 

Sámegillii

Underholdning

Grandalen september
Tuesday, August 19, 2014 - 16:04

August går mot slutten og her er Irvi med ny tegneseriekonkurranse.